Hvordan fungerer skattereglene for utleie i en tomannsbolig?
Jeg husker første gang jeg skulle fylle ut selvangivelsen etter å ha kjøpt min første tomannsbolig. Altså, jeg trodde jeg hadde kontroll på det meste, men skattereglene for utleie? Det var som å navigere i en labyrint uten kart! Etter å ha leid ut den ene delen av boligen i snart ti år, og gjort min del feil underveis, har jeg lært at det ikke er så komplisert som det først virker – bare man vet hvor man skal se.
Skattereglene for utleie i en tomannsbolig følger samme grunnprinsipper som annen utleie, men det er noen spesielle hensyn du må være oppmerksom på. Jeg har hjulpet flere venner og naboer med akkurat dette, og de vanligste spørsmålene handler om hva man kan trekke fra, hvordan man beregner kostnadene riktig, og ikke minst – hvor mye av utgiftene til hele eiendommen man faktisk kan føre på utleiedelen.
Det som gjorde meg mest nervøs i starten var tanken på å gjøre feil overfor Skatteetaten. Men sannheten er at de fleste reglene er ganske logiske når man først skjønner systemet. Grunnregelen er enkel: Du skal føre opp alle leieinntektene, men du får trekke fra alle utgifter som har sammenheng med utleien. Det er i detaljene ting blir interessant.
Hvis du har kjøpt tomannsbolig for å bo i den ene delen og leie ut den andre, eller vurderer å gjøre det, så er denne guiden skrevet for deg. Jeg kommer til å dele alt jeg har lært gjennom årene – både de smarte triksene og de dyre feilene. For å være helt ærlig, jeg kunne spart meg for en god del hodebry hvis jeg hadde hatt en slik oversikt da jeg startet.
Grunnleggende skatteregler for utleieinntekt
Etter å ha snakket med min revisor utallige ganger gjennom årene (stakkars mann!), og lest meg opp på skatteetaten.no mer enn jeg vil innrømme, har jeg lært at skattereglene for utleieinntekt faktisk er ganske rettfram. Men det er en del detaljer som er viktige å få med seg.
Alle leieinntekter du mottar skal føres som kapitalinntekt på selvangivelsen. Dette gjelder enten du leier ut hele eller deler av boligen din. Når jeg startet utleien, tenkte jeg først: «Kan jeg bare glemme å oppgi de første månedene?» Svaret er et klart nei – all utleieinntekt skal oppgis fra dag én.
Det som gjorde meg litt forvirret i starten var forskjellen på kapitalinntekt og personinntekt. Utleieinntekt regnes som kapitalinntekt, som betyr at den skattlegges med 22% (plus eventuell trinnskatt hvis du har høy nok samlet inntekt). Dette er faktisk ofte gunstigere enn hvis det hadde vært personinntekt, siden du slipper arbeidsgiveravgift og sånt.
Viktige punkter for inntektsføring:
All husleie skal føres som inntekt det året du mottar den
Depositum er IKKE inntekt (med mindre du beholder det)
Forskuddsbetalt leie regnes som inntekt når du mottar den
Naturalytelser (som strøm, internett) må også verdsettes og føres som inntekt
En gang skjedde det at leietakeren min betalte tre måneder på forskudd i desember fordi hun skulle på utlandsopphold. Jeg lurte på om jeg kunne vente med å føre dette som inntekt til året etter, men nei – pengene var mottatt i desember, så de skulle føres som inntekt det året.
Når det gjelder naturalytelser, så inkluderer jeg strøm og internett i husleien. Min revisor forklarte at dette må verdsettes til markedsverdi og føres som inntekt. I praksis betyr det at hvis jeg tar 15 000 kroner i måneden inkludert strøm og internett, så fører jeg hele beløpet som leieinntekt – ikke bare grunnleien.
Det som er litt tricky er hvis du får betaling i form av arbeid eller tjenester. Naboen min fikk en gang malt leiligheten sin av leietakeren som del av leien. Dette må også verdsettes og føres som inntekt, og samtidig kan du føre det som fradragsberettiget utgift til vedlikehold. Litt rart system, men sånn er det.
Fradragsberettigede utgifter ved utleie
Dette er der det blir virkelig interessant! Jeg må innrømme at jeg i starten var altfor forsiktig med hva jeg trakk fra. Det tok meg et par år å skjønne at Skatteetaten faktisk vil at du skal trekke fra alle relevante utgifter – det er jo bare rettferdig.
Hovedregelen er at du kan trekke fra alle utgifter som har sammenheng med utleien. Men i en tomannsbolig blir det litt mer komplisert fordi du må dele utgiftene mellom den delen du bor i selv og den delen du leier ut.
Utgifter du kan trekke fra fullt ut:
Utgifter som kun gjelder utleiedelen (som reparasjoner i kun den ene leiligheten)
Annonse- og formidlingskostnader
Rengjøring mellom leietakere
Kredittsjekk og andre administrative kostnader
Utgifter du må dele forholdsmessig:
Renteutgifter på boliglån
Kommunale avgifter
Forsikring
Vedlikehold av fellesarealer
Oppvarming (hvis felles system)
Verktøy og utstyr til vedlikehold
Jeg husker da jeg skulle kjøpe ny gressklipper for 4000 kroner. Siden jeg bruker den til å klippe hele tomta, inkludert området rundt utleiedelen, kunne jeg føre halve beløpet som fradrag. Det samme gjelder når jeg kjøpte stige, malingsrull og annet verktøy som jeg bruker til vedlikehold av hele eiendommen.
En ting som overrasket meg var at jeg kan trekke fra deler av boliglånsrenta. Siden utleiedelen utgjør omtrent halvparten av boligens verdi, fører jeg opp halvparten av årets renteutgifter som fradrag. Dette blir ofte et betydelig beløp! I fjor kunne jeg trekke fra rundt 25 000 kroner bare i renter.
Beregning av forholdsmessige utgifter
Det finnes flere måter å beregne hvor stor andel av felleskostnadene du kan trekke fra. Jeg har prøvd forskjellige metoder gjennom årene, og det viktigste er at du er konsistent og at fordelingen er rimelig.
Vanlige fordelingsmetoder:
Etter areal: Hvis utleiedelen er 80 kvm og hele boligen er 160 kvm, kan du trekke fra 50% av felleskostnadene
Etter antall rom: Fire rom til utleie av totalt åtte rom = 50%
Etter verdi: Hvis utleiedelen verdsettes til 2,5 millioner av en totalverdi på 5 millioner = 50%
Jeg bruker arealmetoden fordi det er enklest å dokumentere og forklare. Min tomannsbolig har to identiske leiligheter på 85 kvm hver, så jeg fører ganske enkelt 50% av alle felleskostnader som fradrag.
Spesielle regler for svalgang og fellesarealer
Dette var noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt da jeg startet, men det viste seg å være viktig. I en tomannsbolig har du ofte fellesarealer som svalgang, felles inngang, kjeller eller bod som begge parter bruker. Utgifter til disse områdene skal også fordeles mellom egen bruk og utleie.
Jeg har en felles kjeller som både jeg og leietakeren bruker til oppbevaring. Når jeg malte kjelleren for to år siden, førte jeg halvparten av maling- og utstyrskostnadene som fradrag. Det samme gjelder når jeg skiftet lyspære i gangen eller reparerte gelenderet på svalgangen.
Eksempel på fordeling av felleskostnader:
Utgiftstype
Totalkostnad
Andel fradrag (50%)
Fradragsbeløp
Boliglånsrenter
48 000 kr
50%
24 000 kr
Kommunale avgifter
18 000 kr
50%
9 000 kr
Forsikring
8 000 kr
50%
4 000 kr
Vedlikehold tak
15 000 kr
50%
7 500 kr
Maling av utleiedel
6 000 kr
100%
6 000 kr
Vedlikehold og påkostninger – hva er forskjellen?
Oi, dette var en leksjon jeg lærte på den harde måten! Første år trakk jeg fra kostnaden til et helt nytt kjøkken i utleiedelen som vanlig vedlikehold. Det var ikke smart. Skatteetaten skiller nemlig mellom vedlikehold (som du kan trekke fra med en gang) og påkostninger (som du må avskrive over tid).
Vedlikehold (fradrag samme år):
– Maling og tapetsering
– Reparasjon av eksisterende installasjoner
– Utskifting av slitte deler (kraner, bryterplater, etc.)
– Rengjøring og mindre reparasjoner
– Utskifting av hvitevarer som er ødelagt
Påkostninger (avskrives over tid):
– Nytt kjøkken eller bad
– Nye gulv av høyere kvalitet enn det som var der
– Større ombygginger
– Nye vinduer og dører
– Nye hvitevarer hvis de gamle fortsatt fungerte
Jeg husker da jeg skiftet ut det gamle laminatgulvet i utleiedelen. Det opprinnelige gulvet var fortsatt brukbart, men jeg ville oppgradere til parkett. Siden dette var en kvalitetsforbedring, måtte jeg behandle det som påkostning og avskrive det over flere år.
Regelen er ganske logisk når man tenker seg om: Hvis du bare bringer noe tilbake til opprinnelig stand, er det vedlikehold. Hvis du gjør det bedre enn det var, er det påkostning.
Avskrivning av påkostninger
Påkostninger på utleieeiendommen kan avskrives med inntil 2% per år i 50 år, eller 4% per år i 25 år. Jeg velger vanligvis 4% fordi jeg får større fradrag i starten, og hvem vet hvor lenge jeg kommer til å holde på med utleie.
Da jeg installerte nytt kjøkken til 80 000 kroner, ble det en påkostning som jeg nå avskriver med 3 200 kroner per år (4% av 80 000). Det er ikke like deilig som å få hele fradraget med en gang, men bedre enn ingenting!
Husleiekontrakt og dokumentasjon
Gjennom årene har jeg lært at god dokumentasjon er gull verdt, både for deg selv og hvis Skatteetaten skulle komme på besøk (noe som heldigvis aldri har skjedd med meg). Jeg har utviklet et system som fungerer bra, selv om det tok litt tid å komme dit.
Først og fremst: Ha alltid skriftlig leieavtale! Jeg vet det kan være fristende å «holde det enkelt» med venner eller familie, men skriftlig avtale beskytter begge parter. Avtalen bør inneholde:
Navn på begge parter
Adresse til utleiedelen
Leieperiode
Månedlig leie og forfallsdato
Hva som er inkludert (strøm, internett, vedlikehold)
Depositumssum
Regler for oppsigelse
Jeg bruker en standardkontrakt som jeg har tilpasset min situasjon. Den ligger alltid i en mappe sammen med kopi av leietakerens ID og arbeidskontrakt. Paranoid? Kanskje, men det har reddet meg fra trøbbel flere ganger.
Dokumentasjon av inntekter og utgifter
For inntektene er det ganske enkelt – jeg har alle husleiebetalingene på egen bankkonto. Jeg anbefaler å opprette en separat konto for utleieinntektene. Det gjør det så mye enklere å holde oversikt, og du slipper å lure på om den betalingen på 15 000 kroner var husleie eller lønn.
For utgiftene har jeg en fysisk mappe (ja, jeg er gammeldags) hvor jeg samler alle kvitteringer som har med utleien å gjøre. Jeg har også et enkelt Excel-ark hvor jeg fører opp:
Dato for utgiften
Hva det gjaldt
Totalbeløp
Hvor mye som kan trekkes fra (50% eller 100%)
Kategori (vedlikehold, renter, forsikring, etc.)
En gang i måneden (vanligvis når jeg får husleie) går jeg gjennom alle kvitteringer og oppdaterer arket. Det tar maksimalt 20 minutter, og når det er tid for selvangivelse, har jeg alt klart.
Avskrivning av selve bygningen
Dette er noe mange glemmer, men det kan være et betydelig fradrag! Du kan avskrive verdien av utleiedelen av bygningen med 2% per år. Merk at det er bygningen, ikke tomten, som kan avskrives.
Da jeg kjøpte tomannsboligen for 4,2 millioner kroner, fikk jeg en takst som viste at bygningen var verdt 3,5 millioner og tomten 700 000 kroner. Siden jeg leier ut halvparten, kan jeg avskrive halvparten av bygningsverdien:
3 500 000 kr (bygning) ÷ 2 (halvparten) × 2% (avskrivningssats) = 35 000 kr per år i avskrivning.
Det er et ganske saftig fradrag! Jeg var litt skeptisk til å bruke dette i starten fordi jeg tenkte det måtte være for godt til å være sant, men min regnskapsfører forsikret meg om at det er helt lovlig og vanlig.
Viktig å huske: Hvis du selger boligen senere, må du «tilbakeføre» avskrivningene som inntekt. Men frem til da får du altså 35 000 kroner mindre i skatt hvert år. Jeg regner med at pengene jeg sparer på skatt gjennom årene vil være mer verdt enn det jeg eventuelt må betale tilbake senere.
Særlige hensyn ved eigenbruk
En av de tingene jeg ikke tenkte på da jeg startet, var hva som skjer hvis jeg plutselig trenger å bruke utleiedelen selv. Det har faktisk skjedd et par ganger – en gang da jeg skulle pusse opp min egen del og trengte midlertidig bosted, og en gang da familien skulle på besøk i lengre tid.
Hovedregelen er enkel: Når du bruker utleiedelen selv, kan du ikke trekke fra utgifter for den perioden. Men det betyr også at du ikke trenger å betale skatt av «husleie til deg selv» (heldigvis!).
Jeg husker da jeg skulle skifte alle vinduene i hele boligen. Jobben tok to uker, og leietakeren var bortreist akkurat da, så jeg bodde i utleiedelen mens eget hjem var ubeboelig. For de to ukene kunne jeg ikke trekke fra noen utgifter knyttet til utleiedelen, men jeg slapp altså å betale husleie til meg selv.
Dokumentasjon av eigenbruk
Det er lurt å dokumentere perioder med eigenbruk, både for egen regning og for å kunne vise Skatteetaten at du har gjort fradragene riktig. Jeg fører enkelt opp i Excel-arket mitt når utleiedelen ikke var utleid og hvorfor.
Noen ganger har jeg hatt tomgang mellom leietakerne også. Selv om jeg ikke får leieinntekt i disse periodene, kan jeg fortsatt trekke fra utgifter som har med utleien å gjøre – som annonsering etter nye leietakere, strøm for visning, og sånt.
Forskjellen på næring og kapitalinntekt
Dette er noe mange utleiere lurer på: Når blir utleievirksomheten så omfattende at den regnes som næring i stedet for kapitalinntekt? Jeg var selv usikker på dette i starten, spesielt fordi jeg er ganske aktiv med vedlikehold og forbedringer.
Utleie regnes som næring hvis:
– Du har mange utleieenheter
– Du bruker mye tid på utleievirksomheten
– Du har ansatte i virksomheten
– Du driver utleie sammen med andre relaterte tjenester
For en vanlig tomannsbolig hvor du bor i den ene delen og leier ut den andre, er det nesten alltid snakk om kapitalinntekt. Jeg har aldri hatt problemer med at Skatteetaten har vurdert min utleie som næring, selv om jeg er ganske hands-on med vedlikehold.
Forskjellen er viktig fordi næringsinntekt skattlegges annerledes og har andre fradragsmuligheter. Men for de aller fleste som leier ut del av tomannsbolig, er det kapitalinntekt som gjelder.
Vanlige feil og hvordan unngå dem
Etter ti år med utleie, og etter å ha hjulpet flere venner med deres skatt, har jeg sett de samme feilene gjentatte ganger. Her er de vanligste:
Feil 1: Ikke å oppgi all leieinntekt
En bekjent av meg tenkte han kunne «glemme» å oppgi de første månedene med utleie fordi han fortsatt holdt på å flytte ut av leiligheten. Stort feil! All leieinntekt skal oppgis fra første krone.
Feil 2: Å trekke fra private utgifter
Det er lett å bli for ivrig med fradragene. Jeg har sett folk som trekker fra hele strømregningen fordi «leietakeren bruker jo også strøm». Men du kan bare trekke fra den andelen som faktisk gjelder utleiedelen.
Feil 3: Å ikke skille mellom vedlikehold og påkostninger
Som jeg nevnte tidligere, det var en dyr feil jeg gjorde selv. Nytt kjøkken er påkostning, ikke vedlikehold – uansett hvor mye du vil at det skal være fradragsberettiget med en gang.
Feil 4: Manglende dokumentasjon
Jeg kjenner folk som har fått problemer fordi de ikke kunne dokumentere utgiftene sine. Ha alltid kvitteringer og en enkel oversikt over hva pengene gikk til.
Feil 5: Å ikke forstå avskrivningsreglene
Mange vet ikke at de kan avskrive bygningsverdien, eller de avskriver feil andel. Sørg for å få takst som skiller mellom bygning og tomt.
Mitt system for å unngå feil
Jeg har utviklet et enkelt system som har funket bra for meg:
Egen bankkonto: All husleie går til egen konto, og alle utleierelaterte utgifter betales fra denne kontoen når det er mulig
Månedlig regnskap: Siste dag i hver måned går jeg gjennom alle kvitteringer og oppdaterer oversikten
Årsoppgjør: I januar lager jeg en sammendrag av hele året før jeg fyller ut selvangivelsen
Profesjonell hjelp: Jeg har en regnskapsfører som ser gjennom tallene mine en gang i året
Når du bør søke profesjonell hjelp
Selv om jeg har holdt på med dette i mange år, har jeg fortsatt en regnskapsfører som ser gjennom selvangivelsen min en gang i året. Det koster meg rundt 2000 kroner, men det er verdt hver krone for roen det gir.
Du bør vurdere profesjonell hjelp hvis:
– Du er usikker på om utgifter skal behandles som vedlikehold eller påkostninger
– Du har gjort større ombygginger eller oppgraderinger
– Du har hatt perioder med eigenbruk som du er usikker på hvordan skal behandles
– Du har fått brev fra Skatteetaten om kontroll eller oppfølging
– Du har andre kompliserte skattesituasjoner i tillegg til utleien
Jeg bruker en lokal regnskapsfører som jeg fant gjennom anbefaling fra en venn. Hun kjenner skattereglene inn og ut, og hun har hjulpet meg med å optimalisere fradragene mine på en lovlig måte. Hun oppdaget blant annet at jeg kunne trekke fra deler av forsikringspremien, noe jeg ikke visste.
Hva du kan forvente å betale
Prisene varierer, men for en relativt enkel utleiesituasjon som en tomannsbolig, kan du forvente å betale:
Enkel gjennomgang av selvangivelse: 1500-2500 kroner
Komplett regnskapsførsel: 3000-5000 kroner per år
Spesialrådgivning: 800-1200 kroner per time
Jeg synes det er verdt det, spesielt de første årene når du lærer systemet. Og hvis regnskapsføreren oppdager fradrag du ikke visste om, kan honoraret fort tjene seg inn.
Fremtidige endringer og tips
Skattereglene endrer seg med jevne mellomrom, så det er viktig å holde seg oppdatert. Jeg abonnerer på nyhetsbrev fra Skatteetaten og følger med på endringer som kan påvirke utleiere.
De siste årene har det vært diskusjon om å endre avskrivningsreglene og fradragsmulighetene for utleie. Så langt har endringene vært små, men det er verdt å følge med.
Mine tips for å holde seg oppdatert:
– Følg Skatteetaten på sosiale medier
– Les fagbladene for utleiere
– Gå på kurs eller seminarer når du kan
– Snakk med andre utleiere i nettverket ditt
– Ha kontakt med en regnskapsfører som kan informere om endringer
Jeg går på et årlig seminar for utleiere som arrangeres av Huseiernes Landsforbund. Det koster bare noen hundre kroner, og jeg lærer alltid noe nytt. I fjor lærte jeg om nye muligheter for å trekke fra utgifter til hjemmekontor når det brukes til utleieadministrasjon.
Jeg har også laget meg en vane med å se gjennom skatteetaten.no et par ganger i året for å se om det har kommet nye veiledninger eller endringer som påvirker meg.
Planlegging for fremtiden
En ting jeg skulle ønske jeg hadde tenkt mer på i starten, var hvordan utleien påvirker den langsiktige økonomien min. Avskrivningene jeg har tatt gjennom årene, må jo tilbakeføres hvis jeg selger boligen. Det betyr at jeg må planlegge for den skattesmellen når den tid kommer.
Jeg har derfor startet med å sette av litt penger hvert år til en egen konto for fremtidig skatt. Det er ikke morsomt å tenke på, men det er bedre å være forberedt.
Personlige råd fra ti år med utleie
Etter ti år med utleie i tomannsbolig, har jeg lært at det handler om mer enn bare skatt. Men siden dette er en skatteguide, vil jeg dele mine viktigste tips som har reddet meg fra trøbbel gjennom årene:
Vær konservativ med fradragene i starten. Det er bedre å trekke fra litt mindre enn å få problemer med Skatteetaten senere. Jeg var kanskje for forsiktig de første årene, men det var bedre enn det motsatte.
Dokumenter alt. Jeg kan ikke understreke dette nok. Kvitteringer, banktransaksjoner, bilder av arbeid som er gjort – alt kan være nyttig hvis du får spørsmål senere.
Lær forskjellen på vedlikehold og påkostninger. Dette er så viktig at jeg gjentar det. Hvis du er i tvil, spør en regnskapsfører før du gjør jobben.
Bruk teknologi til din fordel. Jeg tar bilder av alle kvitteringer med telefonen og lagrer dem i en egen mappe. Hvis jeg mister originalene, har jeg fortsatt dokumentasjonen.
Vær ærlig med Skatteetaten. Hvis du gjør en feil, rett den opp så snart du oppdager den. Det er mye bedre enn å håpe at ingen oppdager det.
En siste ting: Ikke la skattereglene stoppe deg fra å investere i utleie hvis det ellers er lurt. Ja, det er litt ekstra papirarbeid, men det er ikke så komplisert som det kan virke i starten. Og leieinntektene har vært en fin ekstra buffer i økonomien min gjennom årene.
Spørsmål og svar om skatt ved utleie
Kan jeg trekke fra hele boliglånsrenta hvis jeg leier ut halvparten av boligen?
Nei, du kan bare trekke fra den andelen av renta som gjelder utleiedelen. Hvis du leier ut halvparten, kan du trekke fra halvparten av renteutgiftene. Jeg har gjort denne fordelingen i alle årene jeg har drevet utleie, og det har aldri vært problemer med det.
Hva skjer hvis jeg må kaste ut en leietaker?
Utgifter til utkastelsessak kan trekkes fra som driftskostnader. Jeg har heldigvis aldri opplevd dette selv, men en venn av meg måtte gjennom det. Han kunne trekke fra både advokatkostnader og tapt leieinntekt i en viss periode. Det var dyrt, men i det minste fikk han noe skattemessig lindring.
Må jeg føre depositum som inntekt?
Nei, depositum er ikke inntekt så lenge du ikke beholder det. Jeg har alltid holdt depositum på en egen konto, og når leietakeren flytter ut, får de tilbake det som ikke går med til reparasjoner. Det som eventuelt holdes tilbake for skader, det blir da inntekt.
Kan jeg trekke fra utgifter til møbler i utleiedelen?
Ja, hvis du leier ut møblert, kan du trekke fra både innkjøp og vedlikehold av møbler. Jeg har ikke møblert utleie selv, men jeg vet at det kan være et godt fradrag for de som gjør det. Møbler avskrives som driftsmiddel over 5-10 år.
Hva med utgifter til hage og uteareal?
Hvis både du og leietakeren bruker hage og uteareal, må kostnadene deles forholdsmessig. Jeg deler vanligvis hagearbeid og utstyr 50/50. Hvis jeg kjøper gjødsel eller såfrø, fører jeg halve beløpet som fradrag. Det samme gjelder bensin til gressklipperen.
Kan jeg trekke fra reiseutgifter i forbindelse med utleien?
Ja, reiser som har med utleien å gjøre kan trekkes fra. Hvis jeg drar til byggevarebutikken for å kjøpe noe til utleiedelen, kan jeg trekke fra kjøring. Jeg bruker den offisielle kilometersatsen fra Skatteetaten. Det blir ikke så mye i løpet av et år, men det er likevel verdt å notere.
Hva skjer hvis jeg selger boligen?
Da må du «tilbakeføre» avskrivningene du har tatt som inntekt, og du må beregne gevinst/tap på utleiedelen separat fra din egen del. Det er komplisert, og jeg planlegger definitivt å bruke regnskapsfører når den tid kommer. Men det er et problem for fremtiden – fordelene med avskrivninger nå er større enn den eventuelle kostnaden senere.
Må jeg betale merverdiavgift på utleien?
Nei, utleie av bolig er fritatt for merverdiavgift. Det er en lettelse! Jeg trenger ikke å registrere meg i merverdiavgiftsregisteret eller håndtere alt det byråkratiet. Husleien jeg tar inn er det samme som går til meg.
Kan jeg trekke fra utgifter til internett og telefon?
Hvis det er inkludert i leien, ja. Jeg har inkludert internett i leien, og jeg fører hele utgiften til internettsabonnement som fradrag siden det primært er for leietakeren. Min egen internettbruk er minimal, og jeg har en egen mobilabonnement for telefon.