Intervjuteknikker for bloggere – slik får du de beste samtalene

Jeg husker første gang jeg skulle gjøre et ordentlig intervju for bloggen min. Hadde forberedt meg i flere timer, skrevet ned masse spørsmål, og følte meg egentlig ganske klar. Men da jeg satt der med opptakeren mellom oss to, ble jeg plutselig helt blank. «Så… eh… kan du fortelle litt om deg selv?» stammende jeg frem. Det ble en ganske tam start, må jeg innrømme. Men heldigvis snakket intervjuobjektet seg varm, og samtalen tok seg opp etter hvert.

Nå, etter å ha gjennomført hundrevis av intervjuer som skribent og tekstforfatter, kan jeg si at intervjuteknikker for bloggere er noe jeg virkelig brenner for. Det er faktisk en av de mest givende delene av jobben min – å få folk til å åpne seg og dele historier som engasjerer leserne. Og vet du hva? Det trenger ikke å være så vanskelig som jeg først trodde.

I denne artikkelen skal jeg dele alt jeg har lært om å gjennomføre vellykkede intervjuer til bloggen din. Vi snakker om alt fra den aller første planleggingsfasen til hvordan du følger opp etterpå. Fordi ærlig talt – et godt intervju kan være forskjellen på en bloggpost som bare blir lest, og en som faktisk skaper engasjement og deling.

Hvorfor intervjuer er gull verdt for bloggeren

La meg være helt ærlig med deg – jeg var skeptisk til intervjuer i begynnelsen. Tenkte liksom at det var enklere å bare skrive egne meninger og erfaringer. Men så skjedde det noe interessant da jeg publiserte mitt første ordentlige intervju. Ikke bare fikk innlegget dobbelt så mange visninger som vanlig, men folk begynte å kommentere og dele på en helt annen måte. Plutselig hadde jeg skapt noe som føltes mer… levende?

Intervjuer gir bloggen din flere dimensjoner. For det første får du tilgang til andres ekspertise og perspektiver (noe som er særlig verdifullt hvis du skriver om fagområder hvor du ikke er ekspert selv). For det andre skaper du innhold som føles mer personlig og autentisk – noe som virkelig resonerer med leserne våre i dag.

Jeg har også oppdaget at intervjuer er fantastiske for nettverksbyggingen din som blogger. Hver person du intervjuer blir en potensiell samarbeidspartner, og mange av mine beste faglige forbindelser startet faktisk med et intervju. Det er ganske kraftfullt, altså.

Men kanskje det viktigste av alt: intervjuer tvinger deg til å bli en bedre lytter og kommunikator. Og det gjør deg til en bedre skribent generelt. Når du lærer å stille de riktige spørsmålene og grave dypere, merker du at du også blir bedre til å analysere og presentere annet innhold.

En ting jeg ofte får spørsmål om, er om intervjuer egentlig passer for alle typer blogger. Svaret mitt er definitivt ja! Uansett om du skriver om matlaging, teknologi, reise eller personlig utvikling – det finnes alltid interessante mennesker du kan snakke med som kan berike innholdet ditt.

Valg av intervjuobjekt – hvem skal du snakke med

Dette er kanskje en av de mest undervurderte delene av hele prosessen. Jeg bommet faktisk helt på dette flere ganger i begynnelsen. Husker jeg en gang prøvde å få tak i en kjendis fordi jeg tenkte det ville gi mange klikk. Det gikk ikke så bra (fikk selvfølgelig ikke svar), og jeg innså at jeg tenkte helt feil.

Det viktigste er ikke nødvendigvis hvor kjent personen er, men hvor relevant og interessant de er for din målgruppe. Jeg har hatt samtaler med «vanlige» mennesker som har skapt mye mer engasjement enn intervjuer med såkalte eksperter. Fordi historiene deres var mer relaterbare, liksom.

Her er noen kategorier jeg ofte leter etter når jeg skal velge intervjuobjekter:

• Nystartede entreprenører – de har ofte friske perspektiver og er mer tilgjengelige enn etablerte navn
• Fagfolk med unik vinkling – for eksempel en kokk som spesialiserer seg på nordnorsk mat, eller en IT-konsulent som jobber kun med små bedrifter
• Personer med interessante bakgrunnshistorier – karriereskiftere, mennesker som har overkommet utfordringer, folk med uvanlige hobbyer
• Lokale profiler – disse er ofte lettere å få tak i, og leserne synes det er spennende med lokalt innhold

En ting jeg har lært er at det lønner seg å tenke bredt. Hvis bloggen din handler om ernæring, kan det være like interessant å snakke med en småbarnsmor som kjemper med familiens kosthold som med en sertifisert ernæringsfysiolog. Forskjellige perspektiver gir rikere innhold.

Og hør her – ikke vær redd for å spørre folk du ikke kjenner fra før. Det verste som kan skje er at de sier nei. Jeg har faktisk opplevd at folk blir ganske smigrede over å bli spurt om intervju. Bare husk å være tydelig på hvorfor akkurat de er interessante å snakke med.

Forberedelse som skaper magien

Okei, dette er hvor jeg virkelig brenner for temaet! God forberedelse er forskjellen på et middelmådig intervju og et som virkelig engasjerer. Men her er tingen – forberedelse handler ikke bare om å skrive ned spørsmål. Det er mye mer enn det.

Først og fremst: gjør research på personen du skal snakke med. Ikke bare overfladisk googling, men grav dypere. Les tidligere intervjuer de har gjort, sjekk sosiale medier, se om de har skrevet artikler eller blogginlegg. Jeg bruker vanligvis 2-3 timer på dette før hvert intervju.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi det lar deg stille spørsmål som viser at du har gjort homework. Og folk åpner seg mye mer når de føler at du virkelig er interessert i det de holder på med. Plus at du unngår å spørre om ting de har svart på tusen ganger før.

Her er min sjekkliste for forberedelse:

1. Background research (2-3 timer)
2. Definere hovedmål for intervjuet – hva vil du at leserne skal lære eller føle?
3. Lage spørsmålsguide med 15-20 spørsmål (selv om du nok bare bruker halvparten)
4. Forberede teknisk utstyr og teste at alt fungerer
5. Planlegge logistikk – tid, sted, varighet

En ting jeg ofte får spørsmål om er hvor detaljert spørsmålsguiden skal være. Personlig liker jeg å ha en blanding av overordnede temaer og ganske spesifikke spørsmål. Temaene gir struktur, mens de spesifikke spørsmålene fungerer som backup hvis samtalen stopper opp.

Og her er et tips jeg lærte ganske sent: send gjerne over noen hovedtemaer til intervjuobjektet på forhånd. Ikke alle spørsmålene (da blir det mindre spontant), men bare en oversikt over hva dere kommer til å snakke om. Dette gjør at de kan forberede seg litt, og du får ofte mer gjennomtenkte svar.

Teknisk oppsett som fungerer

Åh, dette bringer meg tilbake til en ganske pinlig opplevelse jeg hadde for et par år siden. Skulle gjøre mitt første digitale intervju via Zoom, og hadde forberedt alt nøye. Eller det trodde jeg. Rett før vi skulle begynne oppdaget jeg at opptaksfunksjonen ikke fungerte som forventet. Måtte improvisere med telefonens lydopptak mens jeg prøvde å se profesjonell ut på video. Det… gikk ikke så bra.

Siden den gang har jeg blitt ganske obsessed med å ha teknisk backup for alt. Fordi ærlig talt – det er få ting som er så frustrerende som å gjennomføre et fantastisk intervju for så å oppdage at lyden er ødelagt eller at ingenting ble tatt opp.

Her er oppsettet jeg bruker nå, avhengig av type intervju:

For fysiske møter

Jeg har alltid med meg to lydopptakere. Ja, to! En hovedopptak (vanligvis telefonen med en god app som Voice Memos eller Otter.ai) og en backup (ofte en separat diktafon). Plasser den ene nærmest intervjuobjektet og den andre nærmest deg selv. På den måten får du god lyd fra begge sider.

For digitale intervjuer

Her blir det litt mer komplisert, men ikke la det skremme deg bort. Jeg bruker vanligvis Zoom eller Teams (de fleste er komfortable med disse), men jeg har alltid backup. Enten tar jeg opp gjennom plattformen OG med en separat app på telefonen, eller så ber jeg intervjuobjektet om å også ta opp på sin side.

Et tips som har reddet meg flere ganger: test alltid oppsettet 15-20 minutter før intervjuet starter. Ring en venn, prøv opptaksfunksjonene, sjekk at lyden er ok. Den lille investeringen i tid kan spare deg for mye frustrasjon senere.

Spørsmålsteknikker som åpner opp

Dette er kanskje det jeg synes er mest fascinerende med hele intervjuprosessen – hvordan riktige spørsmål kan få folk til å dele ting de normalt ikke snakker om. Jeg husker en gang jeg intervjuet en gründer om oppstart av bedrift, og i stedet for å spørre «Hvordan startet du bedriften?», spurte jeg «Kan du huske det øyeblikket da du innså at dette måtte du satse på?» Forskjellen i svar var enorm!

Gode intervjuobjekter kommer ikke av seg selv. De kommer av gode spørsmål. Og etter mange års erfaring har jeg oppdaget at det finnes noen teknikker som nesten alltid fungerer.

Åpne vs. lukkede spørsmål

Dette er grunnleggende, men så viktig at jeg må nevne det. Lukkede spørsmål (de som kan besvares med ja/nei) stopper samtaleflyt. Åpne spørsmål skaper historie. I stedet for «Liker du jobben din?» prøv «Hva er det som gjør at du våkner opp med glede til jobb?»

Følge opp med «Hvorfor» og «Hvordan»

Dette er min hemmelige superkraft som intervjuer. Når noen sier noe interessant, ikke bare nikk og gå videre. Grav dypere! «Det høres spennende ut – kan du fortelle mer om hvordan du kom frem til den beslutningen?» Ofte er det i oppfølgingsspørsmålene du finner de ekte gullkornene.

Konkrete eksempler

I stedet for «Kan du fortelle om utfordringene dine?», prøv «Kan du beskrive en spesifikk situasjon der ting ikke gikk som planlagt?» Folk husker konkrete hendelser bedre, og disse historiene blir mye mer engasjerende for leserne.

Her er noen av mine favorittstartere for spørsmål som nesten alltid gir gode svar:

• «Kan du ta meg tilbake til det øyeblikket da…»
• «Hva skulle du ønske du visste da du startet?»
• «Beskriv en gang hvor alt gikk galt, og hva du lærte av det»
• «Hva er det mest overraskende du har oppdaget om…»
• «Hvis du kunne gi ett råd til noen som står der du sto for X år siden…»

Stillehetens kraft

Dette tok meg år å lære, og jeg sliter fortsatt med det av og til. Men stillhet i et intervju er ikke ubehagelig – det er produktivt. Når noen har svart på et spørsmål, ikke hast med å stille neste. Vent litt. Ofte kommer de beste tilleggene til svaret i de sekundene med stillhet.

Å skape trygghet og flyt i samtalen

En av tingene jeg har lært gjennom årene, er at de beste intervjuene ikke føles som intervjuer i det hele tatt. De føles som gode samtaler mellom to mennesker som er genuint interesserte i hverandres perspektiver. Men hvordan skaper man den følelsen?

Først og fremst: start mykt. Jeg begynner nesten alltid med noen ufarlige, men personlige spørsmål før vi går over til hovedtemaet. «Hvordan var helgen din?» eller «Jeg så du var i Italia nylig – var det ferie eller jobb?» Sånt som får folk til å slappe av litt.

Aktiv lytting er nøkkelen her. Og jeg mener ikke bare å høre ordene – men virkelig lytte til hva personen prøver å kommunisere. Nicke, komme med små bekreftende lyder («mm-hmm», «aha»), og bygg videre på det de sier. Folk merker når du virkelig lytter kontra når du bare venter på din tur til å snakke.

En teknikk jeg ofte bruker er å dele litt av meg selv også. Ikke så mye at jeg tar over samtalen, men nok til at det blir en dialog i stedet for et forhør. «Det du sier minner meg om da jeg…» eller «Jeg har opplevd noe lignende, men fra en annen vinkel…» Dette skaper gjensidighet og trygghet.

Når samtalen stopper opp

Dette skjer med alle intervjuer av og til. Plutselig blir det stille, eller du merker at energien dabber av. Her er noen teknikker jeg bruker for å få fart på ting igjen:

• Bytt tema fullstendig: «Skjønner. La oss skifte fokus litt – hva gjør du for å koble av etter en lang dag?»
• Gå tilbake til noe interessant: «Du nevnte noe spennende tidligere om… kan du utdype det?»
• Spør om følelser: «Hvordan kjentes det da det skjedde?»
• Be om konkrete detaljer: «Kan du male et bilde av hvordan det så ut der og da?»

Og husk – det er helt greit med litt awkward stillhet. Du trenger ikke fylle hvert sekund med prat.

Å navigere vanskelige øyeblikk

Åh mann, dette er noe jeg måtte lære på den harde måten. Jeg husker et intervju hvor jeg spurte om noe jeg trodde var ufarlig, men som tydeligvis traff et sårt punkt. Intervjuobjektet ble helt stille, og jeg panic-pratet i flere minutter for å fylle stillheten. Ikke min beste prestasjon, altså.

Siden da har jeg lært at vanskelige øyeblikk er en naturlig del av dype samtaler. Og faktisk – ofte er det der du finner de mest autentiske og engasjerende historiene. Trikset er å navigere dem med respekt og sensitivitet.

Hvis noen blir emosjonelle eller ikke vil svare på et spørsmål, ikke press på. En enkel «Det er helt greit, vi kan hoppe over det» og så bytt tema. Folk setter pris på at du respekterer grensene deres, og det skaper faktisk mer tillit for resten av samtalen.

Noen ganger svarer folk på ting på en måte du ikke forventet – kanskje de er kritiske til noe du hadde antatt de støttet, eller de utfordrer noe du sa i introduksjonen til intervjuet. Ikke bli defensiv! Dette er gull. La dem utfordre. Still oppfølgingsspørsmål. «Det er interessant – kan du forklare hvorfor du tenker slik?»

Når folk sier ting «off the record»

Dette skjer oftere enn du kanskje tror. Midt i samtalen sier intervjuobjektet plutselig «Dette kan du ikke skrive», og så forteller de noe superviktig. Hva gjør du da?

Min regel er enkel: respekter det helt og holdent. Ikke prøv å overtale dem til å la deg bruke informasjonen. Men du kan spørre: «Er det en måte jeg kan referere til dette uten å nevne detaljer?» eller «Kan du peke meg i retning av noen andre som kan snakke om dette åpent?»

Tillit er alt i denne bransjen. Bryt den én gang, og ryktet sprer seg fort.

Opptak og notater – hva fungerer best

Jeg har vært gjennom så mange forskjellige systemer for å håndtere opptak og notater at jeg nesten kunne skrevet en egen artikkel bare om det! Fra gamle dagers kassettbånd (ja, jeg er så gammel) til moderne AI-transkriberingsverktøy – jeg har prøvd det meste.

Det første jeg lærte var at du ikke kan stole på bare ett system. Jeg har vært borti teknisk svikt så mange ganger at jeg alltid har backup. Men samtidig må det ikke bli så komplisert at det tar fokus bort fra selve samtalen.

Mitt nåværende oppsett er ganske enkelt: jeg tar opp alt (med tillatelse selvfølgelig), men jeg tar også håndskrevne notater underveis. Ikke full transkripsjon – det ville vært umulig – men stikkord og tidspunkt for viktige øyeblikk.

Her er hvorfor kombinasjonen fungerer så bra for meg:

En ting som har revolusjonert arbeidsflyten min de siste årene er AI-transkriberingsverktøy. Apper som Otter.ai eller Even kan transkribere mens dere snakker, så du får både lydfil og grov tekstversjon. Det er ikke perfekt (spesielt ikke på norsk), men det gir deg et fantastisk utgangspunkt for redigering.

Organisering av materiale

Etter intervjuet har du tonnevis av materiale. Hvordan håndterer du det? Jeg har utviklet et system som fungerer ganske bra:

1. Umiddelbart etter: Skriv ned de 3-5 viktigste innsiktene mens de fortsatt er friske i minnet
2. Samme dag: Gjør en rask gjennomgang av opptak/notater og marker de beste sitatene
3. Innen 48 timer: Få organisert alt i en struktur du kan jobbe videre med

Jeg lagrer alt i mapper organisert etter dato og intervjuobjekt, og jeg har alltid en separat fil med «gullsitater» som jeg kan gå tilbake til senere.

Fra råmateriale til engasjerende blogginnhold

Okei, så nå sitter du med 45 minutter lydopptak og flere sider med notater. Hvordan blir dette til en bloggpost som folk faktisk vil lese? Dette er kanskje den delen av prosessen jeg synes er mest kreativ – og mest utfordrende.

Første steg er å finne vinklingen din. Et intervju kan bli til mange forskjellige artikler, avhengig av hva du velger å fokusere på. Kanskje personen sa noe overraskende om bransjens fremtid? Eller de delte en personlig historie som illustrerer et større poeng? Eller de kom med praktiske tips som leserne kan bruke med en gang?

Min prosess ser vanligvis slik ut:

Første runde: Identifiser gullkornene

Jeg går gjennom alt materialet og markerer de 8-10 beste sitatene eller øyeblikkene. Dette er tingene som fikk meg til å tenke «wow!» eller «det er jeg nødt til å huske». Ofte er det disse som blir ryggraden i artikkelen.

Andre runde: Finn den røde tråden

Hva er hovedbudskapet? Hvis leseren bare skulle huske én ting fra dette intervjuet, hva skulle det være? Dette blir tittelen og fokuset for hele artikkelen.

Tredje runde: Bygg struktur

Nå organiserer jeg gullkornene i en logisk rekkefølge. Kanskje kronologisk hvis det er en utviklingshistorie, eller etter viktighet hvis det er råd og tips.

Her er forskjellige tilnærminger jeg bruker for å strukturere intervjuartikler:

• Portrettstil: Fokus på personen og historien deres («Hvordan Maria bygde opp Norges mest leste matblogg»)
• Råd og tips-stil: Praktiske takeaways organisert som en guide («5 ting alle gründere bør vite – ifølge en seriell entreprenør»)
• Innsiktsstil: Dypere analyse av et tema basert på ekspertens perspektiv («Hvorfor vi tenker helt feil om sosiale medier – en Instagram-ekspert forklarer»)
• Historiefortelling: Narrativ tilnærming som følger en reise eller transformasjon

Etiske retningslinjer og avtaler

Dette er et område jeg dessverre lærte viktigheten av gjennom å gjøre feil. Tidlig i karrieren min antok jeg at alt som ble sagt i et intervju automatisk kunne brukes. Store feil! Jeg endte opp med å publikke noe som intervjuobjektet ikke var komfortabel med, og det skapte en ganske ubehagelig situasjon for oss begge.

Siden da har jeg alltid vært krystallklar på avtaler og forventninger før vi begynner. Det høres kanskje formelt ut, men det beskytter både deg og den du intervjuer.

Før intervjuet

Jeg sender alltid en kort e-post som forklarer:

• Hva artikkelen kommer til å handle om
• Hvor den skal publiseres
• Omtrent hvor lang tid intervjuet vil ta
• Om jeg kommer til å ta opptak
• At de får se sitater før publisering (hvis de ønsker det)

Jeg be også om tillatelse til å bruke navn og eventuelt bilde. Noen foretrekker å være anonyme, og det må respekteres helt ut.

Under intervjuet

Hvis noen sier noe «off the record», respekter det umiddelbart. Ikke diskuter det – bare nikk og bytt tema. Tillit er altfor verdifullt til å risikere for en god historie.

Etter intervjuet

Jeg sender gjerne over de viktigste sitatene jeg planlegger å bruke, særlig hvis det er sensitive tema. Dette tar litt ekstra tid, men det har reddet meg fra misforståelser flere ganger.

Et annet viktig punkt: ikke endre sitater for å gjøre dem «bedre». Du kan redigere for klarhet (fjerne «ehh» og gjentakelser), men ikke endre meningen. Hvis du trenger å forkorte et langt sitat, bruk […] for å vise hvor du har kuttet.

Digitale verktøy som forenkler prosessen

Teknologien har gjort intervjuer så mye enklere de siste årene. Jeg husker tiden da jeg måtte spole frem og tilbake på kassettbånd for å finne de riktige sitatene – det tok timer! Nå finnes det verktøy som kan transkribere automatisk, finne nøkkelord, og til og med identifisere de mest engasjerende delene av en samtale.

Her er verktøyene jeg bruker mest, og hvorfor:

For opptak og transkripsjon

Otter.ai har blitt min go-to for digitale intervjuer. Den integreres direkte med Zoom og Teams, og transkripsjonen er overraskende nøyaktig (særlig på engelsk – norsk er litt mer hit-and-miss). Plus at du kan dele opptak med intervjuobjektet hvis de vil ha kopi.

Rev.com bruker jeg når jeg trenger perfekt transkripsjon av viktige intervjuer. De bruker faktiske mennesker i stedet for AI, så kvaliteten er mye bedre. Koster litt mer, men verdt det for prestisjefylte intervjuer.

For organisering og skriving

Notion har revolusjonert hvordan jeg organiserer intervjumateriale. Jeg har en mal hvor jeg kan legge inn bakgrunnsinformasjon, spørsmål, notater og sitater alt på samme plass. Plus at søkefunksjonen gjør det enkelt å finne igjen gamle intervjuer når jeg jobber med oppfølgingsartikler.

Google Docs bruker jeg fortsatt for selve skriveprosessen, hovedsakelig fordi kommentarfunksjonen gjør det enkelt å samarbeide med intervjuobjektet om faktasjekking.

For planlegging og oppfølging

Calendly har spart meg for så mye frem-og-tilbake-emailing når jeg skal avtale intervjuer. Jeg sender bare en link, og folk kan velge et tidspunkt som passer dem.

Husk at verktøyene er bare hjelpemidler. De beste intervjuene kommer fortsatt av god forberedelse, ekte nysgjerrighet og evnen til å lytte ordentlig. Teknologi kan gjøre prosessen smidigere, men ikke erstatte den menneskelige faktoren.

Å følge opp og bygge relasjoner

En av tingene som skiller gode bloggere fra fantastiske bloggere, er hvordan de håndterer oppfølging etter intervjuer. Jeg innrømmer at jeg var forferdelig til dette i begynnelsen. Publiserte artikkelen, sendte en rask «takk for intervjuet»-melding, og så… ingenting mer.

Det var først etter et par år jeg skjønte hvor mye jeg gikk glipp av. Disse menneskene hadde delt tid og innsikt med meg – de fortjente mer enn en hastig takk. Og fra et praktisk perspektiv: de er jo fantastiske ressurser for fremtidige prosjekter også!

Nå har jeg et helt system for oppfølging som har gjort at jeg har bygget opp et nettverk av mennesker jeg kan gå til for ekspertkommentarer, nye intervjuer eller samarbeidsprosjekter.

Umiddelbart etter publisering

Jeg sender alltid en personlig melding med lenke til den publiserte artikkelen. Ikke bare «her er artikkelen», men en melding som viser at jeg verdsetter deres bidrag: «Tusen takk for at du delte historien din så åpent. Særlig det du sa om [spesifikt punkt] vil virkelig hjelpe leserne mine. Her er artikkelen – håper du er fornøyd med resultatet!»

Sosiale medier

Jeg lager alltid en post på LinkedIn eller Facebook hvor jeg tagger intervjuobjektet og fremhever noe spesifikt de bidro med. Folk setter pris på å bli anerkjent for ekspertisen sin, og det hjelper med å spre artikkelen også.

Langterm relasjon

Dette er kanskje det viktigste: jeg prøver å holde kontakt. Ikke stalking-nivå, men kanskje en melding hver tredje måned med en interessant artikkel jeg tror de vil like, eller en kommentar når de poster noe relevant. Målet er å bli en ressurs for dem også, ikke bare å bruke dem som kilder.

Og vet du hva? Det fungerer! Mange av mine beste intervjuer har kommet fra folk som videreformidlet meg til deres nettverk fordi de hadde en god opplevelse første gang.

Vanlige feil og hvordan du unngår dem

Åh, hvor skal jeg begynne? Jeg har gjort så mange intervju-tabber gjennom årene at jeg nesten kunne skrevet en hel bok bare om det! Men heldigvis betyr det at jeg kan spare deg for de verste blundersa.

Den største feilen jeg ser nybegynnere gjøre (og som jeg definitivt var skyldig i selv) er å fokusere mer på å stille neste spørsmål enn på å lytte til svarene. Jeg husker et intervju hvor jeg var så opptatt av min smarte spørsmålsliste at jeg gikk glipp av at personen sa noe virkelig interessant som jeg burde ha fulgt opp. Dommeren sa bokstavelig talt nøkkelen til hele historien, og jeg bare nikket og gikk videre til neste punkt på lista mi.

Feil #1: Være for rigid med spørsmålene

Spørsmålslista di er en guide, ikke en lovbok. Hvis samtalen tar en interessant retning, følg den! Noen av mine beste sitater har kommet fra spontane oppfølgingsspørsmål som ikke stod på den opprinnelige lista i det hele tatt.

Feil #2: Ikke gjøre nok research

Det er så innlysende ubehagelig når du merker at intervjueren ikke har gjort leksene sine. Jeg har vært på begge sider av denne situasjonen, og det er flaut uansett hvilken side du er på. Bruk minst 2-3 timer på å sette deg inn i bakgrunnen til personen du skal snakke med.

Feil #3: Stille for mange ja/nei-spørsmål

«Liker du jobben din?» «Var det vanskelig å starte bedriften?» «Er du fornøyd med resultatet?» Slike spørsmål dreper samtaleflyt. Reformuler til: «Hva er det du liker best med jobben din?» «Hvilke utfordringer møtte du da du startet bedriften?» «Hva overrasket deg mest med resultatet?»

Feil #4: Ikke ha backup for teknisk utstyr

Jeg nevnte dette tidligere, men det er verdt å gjenta fordi konsekvensene er så alvorlige. Batteriet på opptakeren dør. WiFi-forbindelsen krasjer midt i Zoom-intervjuet. Appen slutter å fungere. Ha alltid backup!

Feil #5: Snakke for mye selv

Du er ikke hovedpersonen i dette intervjuet. Jeg har lyttet til opptak av mine egne tidlige intervjuer hvor jeg snakket nesten like mye som intervjuobjektet. Det er ikke intervju – det er samtale med publikum. Din jobb er å få den andre til å skinne.

Her er en sjekkliste jeg bruker før hvert intervju for å unngå de vanligste fallgruvene:

1. Har jeg gjort nok research? (Minst 2-3 timer)
2. Er spørsmålene mine åpne og engasjerende?
3. Har jeg testet alt teknisk utstyr?
4. Har jeg backup for opptak?
5. Er jeg forberedt på å forkaste spørsmålslista hvis samtalen tar en interessant retning?
6. Har jeg satt av nok tid (både for intervjuet og oppfølging)?

Å bygge din egen intervjustil

Etter alle disse årene med intervjuer har jeg innsett at det ikke finnes én «riktig» måte å gjøre det på. Jeg har sett fantastiske intervjuere med helt forskjellige tilnærminger – noen er hyperenergiiske og entusiastiske, andre er rolige og kontemplative. Det som fungerer for meg vil ikke nødvendigvis fungere for deg.

Men det betyr ikke at du bare kan stumble deg frem uten å tenke på stil. Tvert imot – jeg tror det er viktig å være bevisst på hvordan du ønsker å fremstå som intervjuer, og jobbe aktivt med å utvikle din egen tilnærming.

Min egen stil har utviklet seg mye gjennom årene. I begynnelsen prøvde jeg å imitere kjente intervjuere jeg beundret – litt av Skavlan her, litt av Oprah der. Det føltes ikke autentisk, og jeg tror intervjuobjektene merket det også. Gjennombrudd kom da jeg sluttet å «spille intervjuer» og bare begynte å være nysgjerrig.

Finn din naturlige tilnærming

Er du en person som naturlig stiller dype, filosofiske spørsmål? Eller er du mer praktisk anlagt og liker å fokusere på konkrete tips og råd? Kanskje du er spesielt god til å få folk til å le og slappe av?

Jeg oppdaget at jeg fungerer best som den nysgjerrige nabon-typen. Jeg er ikke så glatt eller slick, men jeg stiller oppriktig interesserte spørsmål og følger opp ting jeg ikke forstår helt. Det viser seg at folk setter pris på ærlighet og ekthet – selv om det betyr å innrømme at jeg ikke skjønner alt.

Utvikling gjennom praksis

Den eneste måten å bli bedre på intervjuer er å gjøre mange intervjuer. Jeg vet det høres banalt ut, men det er sant. Hver samtale lærer deg noe nytt – enten om teknikk, om å lese mennesker, eller om fagområdet du skriver om.

En øvelse jeg ofte anbefaler til nye bloggere: start med å intervjue venner og familie om deres ekspertiseområder. Alle har noe de kan mye om – kanskje venninnen din er ekspert på plantepleie, eller broren din har drevet med fotografering i 15 år. Det gir deg øvelse uten presset av å imponere fremme mennesker.

Det finnes også tekniske aspekter du kan jobbe bevisst med, som du kan få direkte kontakt med gjennom profesjonelle skriveressurser og veiledning som kan hjelpe deg utvikle din unike stemme og tilnærming.

Intervju som innholdsstrategi

En av de smarteste tingene jeg gjorde tidlig i blogging-karrieren (uten at jeg skjønte hvor smart det var på det tidspunktet) var å begynne å tenke på intervjuer som en langtids innholdsstrategi, ikke bare individuelle artikler.

Se for deg dette: du gjør et intervju med en lokal restauranteier om utfordringer i serveringsbransjen. Det blir en fin artikkel. Men så begynner du å tenke: hva med en serie med lokale matentreprenører? Plutselig har du materiale til 8-10 artikler, pluss en «best of»-sammendrag til slutt. Og hver person du intervjuer kan peke deg i retning av andre interessante folk i samme bransje.

Sånn bygger du ikke bare innhold – du bygger ekspertise og nettverk samtidig. Etter å ha skrevet 10 artikler om lokale matentreprenører kjenner du bransjen på en helt annen måte. Du får invitasjoner til bransjearrangementer. Andre journalister begynner å kontakte deg for kommentarer. Du blir den personen folk tenker på når temaet kommer opp.

Serier og temaer

Her er noen eksempler på hvordan jeg har brukt intervjuer strategisk:

• «Karriereskifte etter 40» – 12 intervjuer med folk som hadde endret karriere senere i livet
• «Gründere i distriktene» – fokus på innovative bedrifter utenfor de store byene
• «Kvinner i tech» – månedlig serie som pågikk i over et år
• «Bak kulissene» – intervjuer med folk i «usynlige» jobber som holder samfunnet i gang

Serier gir deg flere fordeler: du kan gjenbruke research (mye av bakgrunnsinformasjonen overlapper), du bygger opp forventninger hos leserne (de begynner å se frem til neste installasjon), og du etablerer deg som den som «dekker» dette temaet.

Sesongbaserte intervjuer

En annen tilnærming jeg har hatt suksess med er å time intervjuer til årstider eller begivenheter. Intervjuer med skattekonsulenter publiseres i mars. Samtaler med reiseagenter kommer ut rett før sommeren. Gründer-historier publiseres rundt nyår når folk tenker på nye mål.

Dette gjør intervjuene mer relevante og øker sannsynligheten for at de blir delt og lest.

Måling av suksess og læring

En av tingene som frustrerte meg mest som ny blogger var at jeg ikke visste om intervjuene mine faktisk fungerte. Jeg kunne se visningsstatistikk, men det fortalte ikke hele historien. Var folk engasjerte? Lærte de noe? Kom de tilbake for mer?

Gjennom årene har jeg utviklet et system for å måle suksess som går dypere enn bare klikk og visninger. Det handler om å forstå hvilken verdi intervjuene skaper – både for leserne og for deg som blogger.

Kvantitative målinger

Dette er de tallene du kan måle direkte:

• Tid på side: Intervjuer som holder folk engasjerte har typisk mye høyere «time on page» enn andre artikler
• Delinger: Folk deler intervjuer oftere når de synes personen eller historien er inspirerende
• Kommentarer: Gode intervjuer skaper diskusjon og personlige refleksjoner i kommentarfeltet
• E-postabonnenter: Hvis folk melder seg på nyhetsbrevet ditt etter å ha lest et intervju, er det et sterkt signal om verdi

Kvalitative signaler

Men tallene forteller ikke alt. Jeg følger også med på:

• Kvalitet på tilbakemeldinger: Detaljerte kommentarer som viser at folk virkelig har engasjert seg med innholdet
• Oppfølgingshenvendelser: Når lesere sender private meldinger med egne historier eller spørsmål
• Nettverkseffekter: Hvor ofte folk kontakter deg for lignende intervjuer eller samarbeid
• Intervjuobjektets reaksjon: Hvor fornøyd personen du intervjuet var med resultatet

Jeg fører faktisk en enkel logg hvor jeg noterer disse tingene for hvert intervju. Det gir meg mulighet til å se mønstre over tid og forstå hva som fungerer best for min målgruppe.

Fremtiden for bloggintervjuer

Jeg har vært vitne til enorme endringer i hvordan vi gjør intervjuer de siste ti årene. Fra fysiske møter med papir og penn til AI-assistert transkripsjon og virtual reality-samtaler. Og det stopper ikke der – teknologien fortsetter å åpne nye muligheter for hvordan vi kan skape og dele samtaler.

Men samtidig tror jeg kjernen av det vi gjør forblir den samme: å skape genuine forbindelser mellom mennesker og dele historier som betyr noe. Teknologien kan gjøre prosessen enklere, men den kan ikke erstatte menneskelig nysgjerrighet og empati.

Noen trender jeg ser som spennende for fremtiden:

Interaktive intervjuer

I stedet for statiske artikler begynner jeg å eksperimentere med formater hvor leserne kan «grå dypere» i deler som interesserer dem. Kanskje gjennom interaktive elementer på nettsiden, eller podcastepisoder som følger opp skrevne intervjuer.

Live-intervjuer

Sosiale medier gjør det mulig å intervjue folk live foran publikum – enten gjennom Instagram Live, LinkedIn Live, eller andre plattformer. Dette skaper en helt annen type engasjement, selv om det krever mer forberedelse og teknisk kunnskap.

AI som assistent, ikke erstatning

AI-verktøy blir bedre og bedre til å hjelpe med research, transkribering, og til og med å foreslå oppfølgingsspørsmål. Men de beste intervjuene kommer fortsatt av ekte menneskelig forbindelse og intuisjon.

Uansett hvilke verktøy som kommer i fremtiden, tror jeg de grunnleggende prinsippene forblir de samme: gjør research, vær genuint interessert, lytt aktivt, og behandle folk med respekt. Det er tidløse kvaliteter som ingen teknologi kan automatisere.

Praktiske råd for å komme i gang i dag

Okei, så du har lest gjennom alle disse teknikkene og strategiene, og tenker «dette høres bra ut, men hvor begynner jeg?» Jeg skjønner følelsen. Det kan virke overveldende når du ikke har gjort det før. Men ærlig talt – det er ikke så komplisert som det kan se ut til. Du trenger bare å ta det første steget.

Her er min anbefaling for hvordan du kan komme i gang med intervjuer allerede i dag:

Uke 1: Identifiser ditt første intervjuobjekt

Start enkelt. Tenk på noen i nettverket ditt som har en interessant historie eller ekspertise som passer til bloggen din. Det kan være en kollega som har startet egen bedrift, en venn som er ekspert på noe spesielt, eller til og med familiemedlemmer med spesielle erfaringer.

Send en uformell melding. Ikke gjør det større enn det er: «Hei! Jeg holder på å utvide bloggen min med intervjuer, og lurte på om du kunne tenke deg en prat om [deres ekspertiseområde]. Ville bare ta 30-45 minutter av tida di. Hva synes du?»

Uke 2: Forbered og gjennomfør ditt første intervju

Bruk teknikkene jeg har beskrevet, men ikke stress med å få alt perfekt. Det viktigste er å komme i gang. Ha en enkel lydopptaker (telefonen fungerer fint), forbered 8-10 spørsmål, og sett av litt ekstra tid.

Ikke vær redd for å si at du er relativt ny med intervjuer. Folk er som regel tålmodige og hjelpsomme når du er åpen om at du lærer.

Uke 3: Skriv og publiser

Få artikkelen ut så fort som mulig etter intervjuet, mens alt fortsatt er friskt i minnet. Ikke la perfekthet bli fienden til ferdig – det er bedre å publisere et greit første intervju enn å ikke publisere noe i det hele tatt.

Månederne som kommer

Gjenta prosessen. Gjør et intervju i måneden de første seks månedene. Hver gang vil du bli litt bedre, litt mer komfortabel. Etter seks intervjuer vil du ha bygget opp både ferdigheter og selvtillit til å ta på deg mer ambisiøse prosjekter.

Her er en enkel sjekkliste for ditt første intervju:

1. Velg en person du kjenner som har interessant ekspertise
2. Send en vennlig forespørsel om intervju
3. Gjør grunnleggende research (1-2 timer)
4. Forbered 8-10 åpne spørsmål
5. Test opptaksutstyr på forhånd
6. Gjennomfør intervjuet med fokus på å lytte
7. Skriv artikkelen innen 2-3 dager
8. Send et eksemplar til intervjuobjektet før publisering
9. Publiser og følg opp
10. Evaluer hva som gikk bra og hva du kan forbedre

Hyppige spørsmål om intervjuteknikker

Hvor lange bør intervjuer være?

Dette er kanskje det spørsmålet jeg får oftest, og svaret er «det kommer an på». For bloggformål finner jeg at 30-45 minutter fungerer best for de fleste situasjoner. Det er lang nok til å få dybde, men ikke så lang at det blir utmattende for noen av partene. Jeg har gjort intervjuer på 20 minutter som ble fantastiske artikler, og jeg har gjort intervjuer på to timer som knapt ga nok materiale til én bloggpost. Kvalitet og engasjement er viktigere enn kvantitet tid.

Hva hvis intervjuobjektet er nervøst eller reservert?

Dette skjer oftere enn folk tror! Mange er ikke vant til å bli intervjuet, og det kan være skummelt å snakke inn i en opptak eller foran en fremmed. Min erfaring er at nervøsitet vanligvis forsvinner etter de første fem minuttene når folk innser at det bare er en normal samtale. Start med lette, personlige spørsmål. Si gjerne at dere kan ta pauser eller starte på nytt hvis de trenger det. Og husk – det er din jobb å få dem til å føle seg komfortable. Hvis du virker avslappet og interessert, smitter det ofte over på dem.

Hvordan håndterer jeg kontroversielle tema?

Forsiktighet og respekt er nøkkelordene her. Hvis du vet at det kan komme opp sensitive tema, gi intervjuobjektet heads-up på forhånd. «Vi kommer kanskje til å snakke om [kontroversielt tema] – er du komfortabel med det?» Under intervjuet, få de til å forklare sine standpunkter grundig i stedet for å diskutere eller utfordre. Din jobb er å formidle deres perspektiv, ikke å debattere med dem. Og alltid, alltid la dem se sitater som kan være sensitive før du publiserer.

Må jeg alltid møte folk fysisk?

Absolutt ikke! Digitale intervjuer har blitt normen, spesielt etter pandemien. Zoom, Teams, eller til og med vanlige telefonsamtaler fungerer utmerket. Noen ganger får du faktisk mer åpne svar når folk er i sine egne omgivelser. Det eneste du mister er kroppsspråk og den naturlige energien som kommer av å være i samme rom. Men det veier ikke opp for praktiske fordelene som at folk ikke trenger å reise, du kan intervjue personer fra andre byer/land, og tekniske opptak ofte blir bedre kvalitet.

Hvor mange spørsmål bør jeg forberede?

Jeg lager vanligvis 15-20 spørsmål, men forventer å bruke bare 8-12 av dem. Resten fungerer som backup hvis samtalen stopper opp, eller hvis vi går raskere gjennom temaene enn forventet. Det viktigste er å huske at spørsmålslista er en guide, ikke en oppskrift. Hvis intervjuobjektet sier noe interessant som ikke var på lista, følg opp det! Noen av mine beste sitater har kommet fra spontane oppfølgingsspørsmål som aldri var planlagte.

Hva gjør jeg hvis teknologien svikter midt i intervjuet?

Først: ikke panikk! Det har skjedd med meg flere ganger, og det ender sjelden så ille som du tror. Ha alltid backup – enten en andre opptaker eller muligheten til å ringe på telefon hvis video-samtalen krasjer. Hvis alt svikter og du mister deler av intervjuet, vær åpen om det. «Beklager, jeg tror vi mistet litt av det du sa om [tema] – kan du repetere hovedpunktene?» Folk er vanligvis forståelsesfulle, og ofte husker de poengene sine enda bedre andre gang de sier det.

Hvor mye skal jeg redigere sitater?

Dette er en balansegang mellom å bevare autentisitet og å gjøre teksten lesbar. Jeg redigerer alltid bort «ehh», «hmm» og gjentakelser som ikke tilfører noe. Jeg retter også åpenbare grammatiske feil som kommer av at tale og skrift er forskjellige. Men jeg endrer aldri mening eller betydning. Hvis noen sier noe uklart, er det bedre å spørre dem om å klargjøre enn å gjette hva de mente. Og når du forkorter lange sitater, bruk […] for å vise hvor du har kuttet.

Hvordan får jeg tak i kjente personer for intervju?

Start ikke med de mest kjente! Bygg opp erfaring og portfolio med mer tilgjengelige eksperter først. Når du skal kontakte kjente personer, gå gjerne gjennom deres PR-representanter eller offisielle nettsider hvor det står hvordan de ønsker å bli kontaktet. Vær spesifikk om hvorfor akkurat de er relevante for din målgruppe. «Jeg skriver for småbarnsfamilier, og mange av leserne mine sliter med de samme utfordringene du har snakket om i [konkret sammenheng].» Og vær forberedt på at mange vil si nei – det er ikke personlig, bare business.

Trenger jeg å være ekspert på temaet for å gjøre gode intervjuer?

Ikke i det hele tatt! Noen ganger er det faktisk en fordel å ikke være ekspert, fordi da stiller du de spørsmålene som «vanlige» lesere lurer på. Min tilnærming er å gjøre nok research til at jeg forstår det grunnleggende, men ikke så mye at jeg begynner å stille tekno-nerd spørsmål som bare andre eksperter bryr seg om. Målet ditt er å bygge bro mellom eksperten og leserne dine, og da er det greit å representere «ikke-ekspertens» perspektiv.

Dette var bare noen av de vanligste spørsmålene jeg får. Hvis du har andre, ikke nøl med å ta kontakt! Intervju-communityet er generelt veldig hjelpsomt og deler gjerne erfaringer.

Så der har du det – alt jeg har lært om intervjuteknikker for bloggere gjennom mange år med både suksesser og spektakulære feil. Det viktigste rådet mitt? Start enkelt, vær genuint interessert i folks historier, og ikke vær redd for å gjøre feil. Hver samtale lærer deg noe nytt, og før du vet ordet av det har du bygget opp både ferdigheter og et verdifullt nettverk av kontakter.

Intervjuer har gjort meg til en bedre skribent, gitt meg utrolig mange interessante bekjentskap, og skapt noe av det mest engasjerende innholdet på bloggen min. Jeg håper det samme skjer for deg. Lykke til med ditt første intervju!