Reaksjonstid og alder: Slik påvirkes refleksene dine – og hva du kan gjøre med det

Når jeg først begynte å kjøre bil, tenkte jeg aldri over hvor raskt jeg faktisk reagerte. Alt skjedde bare – automatisk, nærmest. Men etter å ha lest meg opp på trafikkpsykologi og kjørefysiologi, forstår jeg nå at reaksjonstid og alder henger tettere sammen enn de fleste tror. Og det gjelder ikke bare besteforeldre – allerede fra 20-årene begynner endringen.

I denne artikkelen skal jeg forklare hvordan aldring påvirker reaksjonsevnen din, hva forskningen faktisk sier, og – kanskje viktigst – hva du kan gjøre for å motvirke de naturlige prosessene. For uansett om du er 18 eller 80, er god reaksjonsevne avgjørende for sikkerheten i trafikken.

Hva er reaksjonstid egentlig?

Før vi dykker ned i aldersaspektet, la meg forklare hva vi snakker om. Reaksjonstid er ganske enkelt tiden det tar fra du oppfatter en situasjon til du faktisk gjør noe med den. I trafikken betyr det tiden fra du ser bilen foran deg bråbremse til foten din faktisk treffer bremsepedalen.

Denne prosessen deles gjerne inn i to deler:

• Oppfattelsestid: Tiden det tar å registrere og forstå at noe skjer
• Bevegelsestid: Tiden det tar å få kroppen til å reagere fysisk

Hos en frisk voksen person regner man gjerne med en reaksjonstid på rundt 1 sekund under normale forhold. Men «normale forhold» er stikkordet her – for dette tallet kan svinge dramatisk basert på alder, oppmerksomhet, trøtthet og treningsgrad.

Hvordan måles reaksjonstid?

Under førerkortopplæringen møter du kanskje reaksjonstidstesting gjennom ulike øvelser. Trafikkskoler bruker alt fra digitale tester til praktiske oppgaver for å illustrere prinsippet. Jeg husker selv en øvelse der vi skulle klappe når et lys blinket – enkelt, men utrolig lærerikt. Den millisekundet det tok før klappet kom, der lå hele poenget.

I forskningssammenheng måles reaksjonstid under kontrollerte forhold. Forsøkspersoner får gjerne beskjed om å trykke på en knapp når et signal dukker opp på en skjerm. Slike tester har gjentatte ganger dokumentert sammenhengen mellom reaksjonstid og alder.

Hvordan påvirker alder reaksjonstiden din?

Her kommer den ubehagelige sannheten: Reaksjonstid og alder følger en kurve som ikke er særlig flatterende for noen av oss. Studier viser at den gjennomsnittlige reaksjonstiden begynner å øke allerede fra midten av 20-årene, selv om endringene er minimale i starten.

Den gradvise nedgangen gjennom livsløpet

Ifølge forskning fra University of California og andre ledende institusjoner, skjer følgende med reaksjonstiden gjennom livet:

La meg sette dette i perspektiv med et trafikkeksempel: Hvis du kjører 80 km/t, betyr én ekstra tidels sekund i reaksjonstid at bilen din ruller 2,2 meter lengre før bremsingen starter. Det høres kanskje ikke ut som mye, men i en kritisk situasjon kan det utgjøre forskjellen mellom en full stopp og en kollisjon.

Hvorfor skjer denne endringen?

Jeg syntes lenge dette var litt deprimerende lesning, men det hjelper faktisk å forstå hvorfor det skjer. Det handler ikke om at du blir «dummere» eller mindre oppegående – det er biologiske prosesser som påvirker nervesystemet ditt:

1. Nervesignalhastighet reduseres: Elektriske signaler i nervesystemet transporteres noe langsommere med alderen. Dette gjelder både mellom hjerne og sanseorganer, og fra hjerne til muskler.
2. Synapseforsinkelser øker: Koblingspunktene mellom nervecellene blir litt mindre effektive, noe som skaper mikrosekundsforsinkelser som summeres opp.
3. Hjernebarken endres: Områdene i hjernen som håndterer beslutninger og koordinering, særlig i frontalloben, blir noe mindre responsive.
4. Synets kvalitet påvirkes: Selv om dette teknisk sett ikke er en del av selve reaksjonstiden, påvirker dårligere syn oppfattelsestiden. Mange merker at synet blir svakere etter 40.

Individuelle forskjeller: Hvorfor noen pensjonister er raskere enn 20-åringer

Nå skal jeg være ærlig med deg: Statistikk er én ting, men det finnes masse unntak. Jeg har møtt 70-åringer med reflekser jeg drømmer om å ha, og jeg har kjent jevnaldrende som reagerer som snegler. Hvorfor?

Treningsnivå betyr enormt mye

En aktiv 65-åring som driver med reaksjonstrening – kanskje håndball, tennis eller kampsport – kan ha betydelig bedre reaksjonsevne enn en stillesittende 25-åring som hovedsakelig drikker energidrikk og spiller konsollspill. Kroppslig aktivitet holder nervesystemet ved like på måter vi knapt har begynt å forstå fullt ut.

Erfaring kompenserer for redusert hastighet

Dette er noe jeg oppdaget da jeg kjørte med bestefarens gamle trailerkompis, en kar på 72 år. Han så farlige situasjoner utvikle seg før de skjedde. Der jeg måtte reagere, hadde han allerede planlagt. Det er her erfaringens magi trer inn: Erfarne sjåfører leser trafikken bedre og trenger derfor sjeldnere å stole på lynraske reflekser alene.

Statens vegvesen har for øvrig ganske fornuftige krav til alderstesting og helsevurdering, nettopp fordi kombinasjonen av erfaring og selvinnsikt ofte veier opp for noe tregere reflekser.

Konkrete faktorer som forverrer reaksjonstid – uansett alder

Før vi kommer til løsningene, må jeg ta opp noen røde flagg som påvirker alle, men som rammer eldre enda hardere. Reaksjonstid og alder er nemlig ikke en isolert akse – mange faktorer forverrer effekten:

Søvnmangel

Dette er den store synderen. Én natt med bare fem timers søvn dobbler reaksjonstiden din. Kombinerer du det med å være over 50? Da snakker vi om reaksjonstider som nærmer seg det vi ser hos folk med 0,5 promille i blodet. Skremmende, rett og slett.

Multitasking og distraksjoner

Mobilbruk i bilen er ille for alle, men forskning viser at eldre trafikkanter påvirkes mer av distraksjoner enn yngre. Det handler om kognitiv kapasitet – evnen til å behandle flere ting samtidig reduseres med alderen. Så hvis du er 60+ og tror du kan sjekke GPS-en, snakke i telefon og følge med på trafikken: Nei, det kan du ikke. Og det kan egentlig ikke jeg heller, selv om jeg prøver å overbevise meg selv om noe annet.

Medikamenter

Dette er et hett tema. Mange eldre bruker medisiner som påvirker reaksjonsevnen – alt fra blodtrykksmedisin til antidepressiva og sovemidler. Ifølge førerkortforskriftens helsekrav er det et lovpålagt ansvar å vurdere om medisineringen din er forenlig med bilkjøring.

Hva kan du gjøre for å motvirke aldersrelatert nedgang?

Nå kommer vi til det du faktisk kan gjøre med dette. Og her har jeg gode nyheter: Det finnes mye du kan styre selv, uansett hvilken aldersgruppe du tilhører.

1. Fysisk aktivitet – den ultimate bufferstrategien

Jeg nevnte det tidligere, men det fortjener sin egen seksjon. Regelmessig trening, spesielt koordinasjonskrevende aktiviteter, holder nervesystemet i toppform langt lengre. Vi snakker om:

• Racketsport (tennis, squash, badminton)
• Kampsport og selvforsvar
• Danseformer som krever raske bevegelser
• Koordinasjonsøvelser og balansebrett

Personlig merker jeg stor forskjell på reaksjonsevnen min i perioder der jeg trener regelmessig kontra perioder der jeg lar det skli. Det handler ikke om å bli kroppsbygger – det handler om å holde forbindelsene mellom hjerne og kropp aktive.

2. Kognitiv trening – ja, hjernegymnastikk fungerer

Det er litt flaut å innrømme, men jeg bruker faktisk apper for kognitiv trening. Ikke fordi jeg tror jeg blir superintelligent, men fordi studier viser at spesifikk reaksjonstrening faktisk overføres til situasjoner i virkelighetn. Spill som krever raske beslutninger kan forbedre både prosesseringshastighet og reaksjonstid.

Dette gjelder forresten ikke bare dataspill – også vanlige brettspill og kortspill som krever konsentrasjon og raske valg har positiv effekt.

3. Kosthold og hydrering

Jeg lover å ikke bli altfor treningsguru-aktig her, men faktum er at hjernen din er avhengig av riktig næring. Omega-3-fettsyrer, B-vitaminer og antioksidanter har alle dokumentert effekt på nervesystemets funksjon. Og dehydrering? Det reduserer reaksjonstiden med opptil 20 prosent.

4. Søvnrutiner – ikke forhandlingsbart

Jeg innrømmer at dette er noe jeg selv sliter med. Men tallene er brutale: Kronisk søvnmangel akselererer kognitiv aldring. Sju til åtte timers søvn er ikke luksus – det er nødvendig vedlikehold av nervesystemet ditt.

5. Juster kjørestilen etter evnen

Her kommer jeg med et upopulært råd: Det er ikke feigt å tilpasse seg. Hvis du merker at reaksjonsevnen din ikke er hva den en gang var, ta grep:

• Øk følgeavstanden (tommelfingerregelen blir kanskje tobakksregelen)
• Unngå kjøring i rush, tåke eller andre krevende forhold
• Vurder om nattlige køreturer fortsatt er fornuftige
• Planlegg ruter som unngår kompliserte veikryss

Dette handler ikke om å gi opp – det handler om å være smart.

Reaksjonstid og alder i førerkortvurderingen

Nå beveger vi oss inn på mer formelle forhold. Statens vegvesen har klare krav til hvordan reaksjonsevne og alder skal vurderes, regulert gjennom trafikkopplæringsforskriften.

Helseattest og alderstesting

Fra 75 år må du fornye førerkortet hvert femte år og levere helseattest. Dette er ikke trakassering – det er en fornuftig sikkerhet. Attestens formål er å sikre at du fortsatt har nødvendig reaksjonsevne, syn, hørsel og kognitiv funksjon til å kjøre trygt.

Noen opplever dette som nedverdigende, men jeg ser det annerledes: Det gir deg objektive data om din egen tilstand. Å miste lappen på grunn av dårlig helse er kjipt, men å forårsake en ulykke fordi du ikke ville innse realitetene er mye verre.

Når reaksjonstid blir et juridisk spørsmål

Det har vært saker for norske domstoler der reaksjonsevne har vært et sentralt bevis. I ulykkesgransking blir både alder og dokumentert reaksjonstid vurdert som en del av årsaksbildet. Dette understreker hvor seriøst systemet tar denne sammenhengen.

For deg som skal ta førerkortet: Hvorfor dette er viktig å forstå nå

Du tenker kanskje at dette med aldring ikke angår deg ennå. Men faktum er at jo tidligere du lærer deg gode trafikkrutiner, jo bedre rustet er du når reaksjonstiden din uunngåelig begynner å synke.

Da jeg øvde til førerkortet, var jeg ganske sikker på at reaksjonsevne var noe jeg bare hadde. Nå vet jeg bedre: Det er noe du må øve på, vedlikeholde og tilpasse deg etter.

Teorien er grunnlaget

En ting som slo meg under teorilesingen, var hvor mange spørsmål som faktisk handler om å forutse farer i stedet for å reagere på dem. Nettopp derfor er teorikunnskapen så viktig – den lærer deg å kompensere for naturlige begrensninger i reaksjonsevnen.

Men la meg være ærlig: Teoriboka er ikke verdens mest spennende lesestoff. Jeg slet selv med å holde motivasjonen oppe når jeg skulle gjennom kapittel etter kapittel med trafikkregler. Det er her mange velger å ta i bruk digitale læringsverktøy – og det finnes faktisk ganske store forskjeller mellom dem.

Når teorilæring handler om reaksjonsevne

Noe av det mest nyttige jeg lærte gjennom teoriøvingen, var ikke isolerte fakta, men situasjonsforståelse. Hvordan leser du en veisituasjon? Hva varsler at en bilist kommer til å gjøre noe dumt? Denne typen kunnskap reduserer faktisk behovet for rask fysisk reaksjon, fordi du allerede er mentalt forberedt.

Problemet er at mange strever med å pugge denne kunnskapen fra en tradisjonell lærebok. Jeg gjorde det i hvert fall. Bildene var statiske, eksemplene virket gammeldagse, og det var vanskelig å holde fokus gjennom time etter time med lesing.

Etter å ha snakket med andre som nylig tok lappen, fant jeg ut at veldig mange byttet fra bok til app ganske raskt. Det er ikke rart – hjernen vår er rett og slett bygget for interaktiv læring, ikke passiv lesing. Og når det gjelder reaksjonstid og situasjonsforståelse, er det ekstra viktig å trene, ikke bare lese.

Min erfaring med teoriapper: Hva fungerer best?

Jeg skal ikke late som om jeg er den som testet alle teoriapper på markedet, men jeg prøvde faktisk noen stykker før jeg landet på det jeg endte med å bruke mest. Og siden du sikkert sitter her og tenker på å laste ned noe selv, tenkte jeg skulle dele erfaringen min – helt ærlig, uten salgssnakk.

Hvorfor jeg i det hele tatt begynte med apper

For meg handlet det om én ting: Jeg klarte ikke å sitte stille med boka. Konsentrasjonen forsvant etter fem minutter, og jeg glemte det meste nesten umiddelbart. Når jeg derimot brukte appen, kunne jeg øve i små økter – på bussen, i lunsjpausen, mens jeg ventet på noen. Det sank inn på en helt annen måte.

Dessuten var det lettere å se fremgangen. I stedet for å måle hvor mange sider jeg hadde lest (som ikke sa noe om faktisk læring), fikk jeg konkrete tall på hvor mange spørsmål jeg svarte riktig på.

Drivly: Appen som fikk meg til faktisk å glede meg til å øve

Jeg kommer til å være oppriktig her: Drivly var den appen som gjorde at jeg faktisk så frem til å øve. Ja, jeg vet det høres rart ut – å glede seg til teoriprøvetrening. Men det var akkurat det som skjedde.

Spillfølelsen gjør det enklere å holde ut

Det som skilte Drivly fra alt annet jeg testet, var at det føltes som et spill. Ikke et fake-spill der de bare har slått på noen stjerner og kaller det gamification, men et faktisk 3D-kjørespill der du lærer mens du spiller. Du kjører rundt i forskjellige scenarioer, møter på situasjoner, og må ta valg. Gjør du det riktig, får du poeng. Gjør du feil, forklarer appen hvorfor.

Det var litt som å spille et racingspill, bare at du faktisk lærer trafikkregler i stedet for bare å krasje for gøy.

AI-veiledning som tilpasser seg deg

En annen ting som imponerte meg, var at Drivly bruker AI til å tilpasse opplæringen. Den merker hva du sliter med og gir deg mer trening på akkurat det. Jeg husker jeg bommet på flere spørsmål om vikeplikt, og plutselig dukket det opp flere scenarioer og forklaringer om nettopp det temaet. Det føltes som å ha en privatlærer som faktisk brydde seg.

Belønningssystemet: Lootbokser og mynter

Jeg innrømmer at jeg er lett å motivere med belønninger. Drivly har et system med lootbokser og mynter som du tjener når du fullfører økter. Det høres kanskje barnslig ut, men det fungerte faktisk på meg. Jeg ville bare ta «én økt til» for å tjene nok mynter til neste boks. Plutselig hadde jeg øvd i 45 minutter uten å merke det.

Gratisperioden gjorde det lett å teste

Det beste med Drivly er at du kan starte med en gratis prøveperiode. Jeg liker at du får sjansen til å teste det ordentlig før du forplikter deg. Mange apper gir deg bare et par spørsmål gratis, men Drivly lar deg faktisk få en følelse av hva det er. Det gjorde det lett å prøve uten å føle press.

Testen.no: Den solide utfordreren

Samtidig må jeg nevne Testen.no, som flere av vennene mine brukte og sverget til. Dette er en nyere aktør i markedet, og de har bygget opp noe ganske solid.

Over 3000 spørsmål og AI-tilpasning

Testen.no har et vanvittig stort spørsmålsbibliotek – over 3000 spørsmål totalt. Det betyr at du virkelig kan øve i mengde uten å møte de samme spørsmålene om og om igjen. De bruker også kunstig intelligens til å tilpasse seg deg, litt som Drivly gjør.

Forskjellen er at der Drivly fokuserer på opplevelsen og spillfølelsen, har Testen.no lagt mer vekt på mengdetrening og grundighet. Det appellerer til en litt annen type person – kanskje deg som liker struktur og oversikt.

Enkelt språk og gode forklaringer

Noe jeg likte ved Testen.no var at forklaringene deres var skrevet på et lettfattelig språk. De prøver virkelig å få deg til å forstå reglene, ikke bare pugge dem. For noen er dette viktigere enn fancy grafikk og spill – du vil bare ha klare, ryddige forklaringer. Det er Testen.no gode på.

Personlig kursveileder – et menneske du kan spørre

Her har Testen.no noe helt unikt: Tilgang til en personlig kursveileder. Dette er ikke en chatbot, men et faktisk menneske du kan sende spørsmål til når det er noe du lurer på. For noen kan denne tryggheten være avgjørende. Det var ikke så viktig for meg, men jeg skjønner helt hvorfor andre setter pris på det.

Garantier som gir trygghet

Testen.no tilbyr både en «beståttgaranti» og en «fornøydgaranti» – altså at du får pengene tilbake hvis du ikke består eller ikke er fornøyd. Det er en ganske raus politikk som gir deg trygghet på at investeringen ikke er bortkastet.

Minispill, men mer tradisjonell opplevelse

De har også minispill, men jeg må innrømme at de ikke engasjerte meg på samme måte som Drivly sitt 3D-kjørespill. Testen.no fremstår mer som en solid, tradisjonell «mengdetrenings-app» – og det er ikke negativt ment. Noen foretrekker faktisk det. Du får ikke samme wow-opplevelsen, men du får grundig trening.

Min personlige anbefaling: Start med Drivly, men test begge

Hvis du spør meg direkte hva jeg ville gjort om jeg skulle ta lappen i dag, ville jeg ha begynt med Drivly. Grunnen er enkel: Motivasjon er det største hinderet for de fleste. Hvis du ikke orker å øve, spiller det ingen rolle hvor mange spørsmål appen har. Drivly gjorde at jeg faktisk ville øve, og det er gull verdt.

Når Testen.no kan være bedre for deg

Samtidig skjønner jeg helt at Testen.no passer bedre for noen. Hvis du:

• Foretrekker tradisjonell quiz-trening fremfor spillbasert læring
• Setter pris på å ha en person å spørre når du står fast
• Ønsker garantier som gir økonomisk trygghet
• Liker ryddig struktur og oversikt over fremgang

…da er Testen.no et veldig godt valg. Flere av kompisene mine som brukte det, bestod med glans.

Min arbeidsflyt: Slik brukte jeg det

Jeg endte faktisk opp med å bruke begge litt. Jeg startet dagen med Drivly fordi det var morsomt og ga meg en god start. Når jeg følte at jeg trengte mer klassisk drilltrening – bare banke gjennom spørsmål på spørsmål – åpnet jeg Testen.no. Det var som å ha to forskjellige trenere med forskjellige metoder.

Men hvis jeg måtte velge én, ville det vært Drivly. AI-veiledningen, spillfølelsen og motivasjonsaspektet var det som gjorde at jeg kom meg gjennom teorien uten å gi opp halvveis. Og med gratisversjonen kan du teste det uten risiko.

Hvordan bruke teorikunnskapen til å kompensere for reaksjonstid

Nå har vi snakket mye om både reaksjonstid, alder og læringsverktøy. La meg knytte det sammen med et viktig poeng: God teorikunnskap handler i bunn og grunn om å redusere behovet for rask reaksjon.

Når du vet hva som kommer til å skje, trenger du ikke reagere lynraskt – du kan handle proaktivt. Det er forskjellen mellom en nybegynner og en erfaren sjåfør. Og det er forskjellen mellom en 25-åring med raske reflekser men dårlig trafikksans, og en 65-åring med treg reaksjonstid men 40 års erfaring.

Trafikksans starter med teori

Derfor er det ikke bortkastet tid å lære teorien skikkelig. Det handler ikke om å pugge svar til teoriprøven – det handler om å bygge et mentalt rammeverk som hjelper deg å lese trafikken resten av livet.

Og hvis du synes teorien er kjedelig? Da handler det om å finne en læringsmetode som faktisk engasjerer deg. Det er derfor jeg mener teoriapper er et så viktig verktøy – de senker terskelen for å faktisk fullføre læringen.

FAQ: Ofte stilte spørsmål om reaksjonstid og alder

Hvor mye tregere blir reaksjonen min for hvert år jeg eldes?

Det er ikke en jevn nedgang, men studier viser at den gjennomsnittlige reaksjonstiden øker med 1-2 % per tiår fra 25-årsalderen. Etter 60 år akselererer nedgangen noe, men individuelle forskjeller er enorme – trening og livsstil påvirker mye mer enn alder alene.

Kan jeg forbedre reaksjonstiden min hvis jeg allerede er over 50?

Absolutt. Kognitiv trening, fysisk aktivitet og spesifikk reaksjonstrening har vist seg å kunne redusere reaksjonstiden med 10-20 % selv hos eldre. Du kommer kanskje ikke tilbake til 20-årsnivå, men du kan definitivt bli bedre enn før du startet treningen.

Er det farlig for eldre å kjøre bil på grunn av treg reaksjon?

Ikke nødvendigvis. Eldre har færre ulykker per person enn unge sjåfører, nettopp fordi erfaring kompenserer for tregere reflekser. Problemet oppstår når reaksjonsevnen er kraftig redusert og personen ikke justerer kjørestilen deretter. Det er derfor helseattest fra 75 år er viktig.

Hvordan vet jeg om min egen reaksjonstid er god nok?

Du kan teste reaksjonstiden din med digitale tester (noen finnes gratis på nett), men den beste indikatoren er ærlig selvvurdering: Opplever du nære situasjoner oftere enn før? Føler du at du er «for sent ute» i trafikken? Da bør du vurdere tiltak eller kjøre mer defensivt.

Påvirker stress og angst reaksjonstiden?

Ja, betydelig. Akutt stress kan faktisk forbedre reaksjonstiden kortsiktig (fight-or-flight), men kronisk stress og angst reduserer kognitiv kapasitet og gjør deg tregere. Dette gjelder alle aldersgrupper.

Hva er den viktigste faktoren for å opprettholde god reaksjonsevne?

Hvis jeg skal velge én ting, er det regelmessig fysisk aktivitet. Det slår alt annet – bedre enn spill, kosttilskudd eller kognitiv trening isolert. Kroppen og hjernen er koblet sammen, og aktiv kropp gir aktivt nervesystem.

Kan jeg «trene» meg opp til å reagere raskere permanent?

Ja, til en viss grad. Reaksjonstrening kan gi varige forbedringer, spesielt hvis du trener konsistent over tid. Men gevinsten er størst hvis du kombinerer det med fysisk trening og vedlikeholder det aktivt.

Er det lovkrav om reaksjonstest for å beholde førerkortet?

Ikke en spesifikk reaksjonstest, men fra 75 år må du levere helseattest ved fornyelse. Denne inkluderer vurdering av om din generelle helsetilstand, inkludert reaksjonsevne, er forsvarlig for bilkjøring. Leger gjør denne vurderingen basert på samtale, observasjon og eventuell testing om nødvendig.

Oppsummering: Reaksjonstid og alder – et praktisk perspektiv

La meg avrunde med det viktigste: Ja, reaksjonstid og alder henger sammen. Det er biologisk gitt at refleksene våre blir tregere. Men det er ikke en dødsdom for mobilitet eller sikkerhet.

Det jeg har lært gjennom å fordype meg i dette temaet, er at vi har mye mer kontroll enn vi tror. Livsstil, treningsgrad, søvn og mental stimulering påvirker alle reaksjonsevnen vår kraftig – ofte mer enn selve alderen. Og god teorikunnskap og erfaring kan kompensere for mye av den fysiske nedgangen.

For deg som skal ta førerkortet nå: Begynn med gode vaner tidlig. Lær teorien ordentlig, ikke bare for å bestå prøven, men for å bygge den trafikksansen som vil beskytte deg resten av livet. Bruk verktøyene som gjør læringen enklere – enten det er Drivly, Testen.no eller noe helt annet.

Og for deg som allerede er godt voksen: Ta aldring på alvor, men ikke la det skremme deg. Tilpass deg, vær ærlig med deg selv, og hold deg aktiv både fysisk og mentalt. Da kan du kjøre trygt i mange år fremover.

Personlig gleder jeg meg til å være den 70-åringen med råkule reflekser fordi jeg trente både kropp og hjerne hele veien. Kanskje møtes vi i trafikken en dag – og hvis vi gjør det, håper jeg vi begge har reaksjonstiden i orden.